Elevtekst om inkludering

Jeg er så heldig å ha elever som skriver engasjerte tekster. Denne teksten har jeg fått lov å legge ut på bloggen min. Den ble skrevet da temaet på norskoppgaven var inkludering. Les gjerne hva Melat Røde skriver om:

Negre og sånt

Så var vi på den igjen da, tenkte jeg til meg selv. Jeg ser ned på forsiden av VG, ei norsk jente er blitt voldtatt nær Karl Johan, og det er mest sannsynlig ikke en nordmann som har gjort det. For nordmenn gjør jo ikke slikt, det vet da alle. Det var sikkert en neger, eller kanskje en pakistaner… i hvert fall en innvandrer. De gjør jo slikt. Hele tiden. De syntes vel at hun var for lettkledd og trengte litt ris på rumpa, så hun nå kunne kle og oppføre seg respektabelt. Akkurat som de undertrykte damene i Afrika og Midtøsten. De tror vel de gjør oss en kjempetjeneste. 

På andre avissiden ser jeg at det har vært et innbrudd hos en gammel dame. Antagelig en innvandrer eller flyktning der også. De er for late til å skaffe seg jobb, så de tar bare det de trenger fra forsvarsløse gamle damer. Kanskje er det slikt ting foregår der hvor de kommer fra, men ikke vet jeg, jeg er ikke neger. Eller jo, jeg er jo det. Men ikke som dem. Jeg hører til her i Norge og jeg oppfører meg ikke som de andre negerne… det er i hvert fall det vennene mine sier. –Av og te Melat, så glømm e at du e neger, du oppfør deg jo så norsk - Vet du hva? Av og til så glemmer jeg det også. Det eneste som skiller meg fra nordmenn er hudfargen min og det eneste som knytter meg til negre er hudfargen min.  Jeg er egentlig ikke noe som dem, jeg er norsk.

Men av og til når jeg er i større byer, er det noen som ikke skjønner det. Det hjelper ikke at jeg snakker flytende brønnøyværing eller kler meg skikkelig norsk. De tror jeg er som dem. Alle andre negre, innvandrere og fremmedfolk som ikke hører hjemme i Norge. De tror jeg stjeler og voldtar og ikke duger til noe, bare fordi jeg er svart. Fordi jeg ikke ser norsk ut dømmer de meg sammen med alle andre som ser like fremmede ut som det jeg gjør. Hva er det som feiler dem? Dette kan de virkelig ikke mene. De kjenner meg jo ikke engang.

Jeg er så dritt lei av folk som dømmer meg etter hvordan jeg ser ut. Ja, jeg er svart. Ja, jeg er utenlandsk. Men nei, jeg er ikke neger. Folk må slutte å dømme meg på grunnlag av det andre folk med samme bakgrunn som meg eller samme hudfarge som meg gjør eller har gjort. Det er ikke min feil at vi ser like ut. Jeg oppfører meg ordentlig, det ville de visst hvis de hadde gått inn for å bli kjent med meg. Jeg er helt normal, ikke som alle andre negre. Jeg stjeler ikke og jeg konspirerer ikke sammen med de andre utlendingene om å overta landet. Jeg tvinger ikke mine tanker om religion på andre slik de ofte gjør, og jeg snylter da ikke på NAV.

Jeg håper de andre negerne der ute ikke tar kontakt med meg. Det skulle tatt seg ut det. Om jeg skulle gått rundt med en gjeng innvandrere. Folk kunne jo tro at jeg var akkurat som dem. Jeg må holde meg unna så folk skjønner at jeg er norsk, snill og grei. Jeg er ikke voldelig og aggressiv som de andre. Greit nok at de har hatt det tøft med krig og sånne greier der de kommer fra, og egentlig ikke vet hvordan det er å leve i fred og trygghet. Men det er jo ingen grunn til at de alle prøver å invadere de vakre store landet vårt med mengder av familie og ulovlige innvandrere som bare bringer med seg bråk og faenskap.

Jeg synes egentlig invandrere er litt utakknemlige. Her får de komme og bo, tilbud om utdanning, førerkort, lære seg et vakkert fint språk og integrere seg med vakre nordmenn. Men det vil de ikke. De holder seg bare hjemme og sturer og utfører alle de absurde religiøse ritualene sine. Krever at vi må bygge templer og synagoger for deres utallige guder, og bryr seg egentlig ikke stort med å snakke norsk engang. Og når de først kommer seg ut, går de rundt i klynger som en saueflokk og etterlater seg en sti av krydderlukt og stram parfyme. Og det aller verste er kanskje det at de forventer å bli forstått med den gebrokne norsken sin. Hvor vanskelig kan det da være å snakke norsk? Ærligtalt altså, en kan ikke forvente at ting skal skje av seg selv. Du må jo vise at du vil være norsk.

Nei, jeg skulle ønske folk kunne se litt dypere enn bare det som vises på utsiden. Da ville de nok skjønt at farge og opprinnelse ikke har noe å si. Da ville de nok skjønt at selv om jeg ser ut som dem så er jeg ikke det altså. Jeg er et unikt individ med mine egne tanker og verdier, og selv om det er folk der ute som kanskje ser veldig ut som meg, betyr det ikke at vi alle er like.

Jeg er glad jeg har mine norske venner, uten dem hadde jeg nok vært helt neger. Jeg tør ikke engang tenke på hvor vanskelig livet ville vært her i Norge hvis de ikke hadde tatt meg inn og latt meg blitt en av dem. Det skulle vært helt forferdelig, for ikke å snakke om ensomt.  Det er jo ikke min skyld at ting var som de var og at jeg ikke kunne vokse opp og leve i mitt eget land. Jeg skulle ønske alle som så meg på gata skjønte det. Jeg er så lei av å bli sammenlignet med alle de andre negerne.