10. nov. 2010

INNOVASJON OG /ELLER TRADISJON ?


”Milliardsatsingen på å gjøre lærerne bedre skikket til å undervise etter Reform 06 har fått dommen sin: Komptanseløftet har bare ført til små endringer i klasserommene” (Nilsen 2009: 8). Forskningsstiftelsen Fafo som har evaluert regjeringens strategi for kompetanseutvikling synes ifølge Utdanning at dette er bemerkelsesverdig. Selv er jeg ikke overrasket. Økt kompetanse er bare én faktor i en endringsprosess.

INNOVASJON
Om vi tar utgangspunkt i at lærerne i skolen (i de fleste skoler i hvert fall) ikke har noe helhetlig syn på læring basert på nyere teorier om læring som beskrevet overfor, som de legger til grunn i sin praksis: Hvilke tiltak kan ledelsen gjøre til for at de skal få det, og at dette synet faktisk blir lagt til grunn for elevenes læring?

Jeg velger meg begreper om enkelkretslæring og dobbelkretslæring for å si noe om de grunnleggende forutsetningene for endring i skolen. Agyris 1992 viser at endringstiltakene som iverksettes i organisasjoner ofte er basert på enkelkretslæring; mangel på forventede resultater fører til at man korrigerer ved å prøve nye tiltak, så oppnår man enten de forventede resultater eller man prøver nye tiltak. Ved dobbelkretslæring stiller man først spørsmål ved grunnlaget for det man driver med, med verdier, holdninger før man vurder nye tiltak. Det er verdt å merke seg at han her mener de reelle verdier og holdninger som kan leses ut av praksis, ikke det personer sier at de går inn for (Agyris 1992: 248). Å bevege et lærerkollegium mot et mer helhetlig syn på læring fordrer at man går inn i en slik dobbelkretslæring.

Men dette er neppe nok. Noen lærere går inn i det nye, noen blir ved i det gamle. Hvordan utvikle en felles praksis? En praksis som er så lik at den ivaretar at elevens digitale kompetanse utvikles uavhengig av fagvalg og lærer, og som samtidig ivaretar det unike i det enkelte fag og den enkelte lærers kompetanse.  Svaret er i hvert fall ikke å velge samme didaktikk og metoder i alle fag. Prosjektarbeidsmetodens rolle i Reform 94 er et eksempel på en tro på at Metoden skal være svaret. Dette er skolens utfordring; å drive pedagogisk ledelse som bygger opp om lærernes profesjonsutøvelse som  et praksisfellesskap som sammen tar ansvar for helheten i sosiale og faglige elevenes utvikling. Det er det svak tradisjon for i videregående skole.

TRADISJON
Men hvorfor skal vi forandre en undervisning som har fungert godt i flere hundre år, vil noen si. Skolen skal vel ikke springe etter negative utviklingtrekk ved samfunnsutviklingen? Nå har jo også forskningen vist at de Gamle er eldst . NIFU STEP har nylig offentliggjort en undersøkelse som viser at den tradisjonelle klasseromsundervisningen er den elevene lærer mest av: 
"Lærerstyrt undervisning fremstår her som en av faktorene med mest stabil og positiv innvirkning på elevenes prestasjoner. Dette kjennetegnes av: bruk av tavle, individuelt arbeid, øvelse/diskusjon i klassen under oppsyn av lærer, og diskusjon mellom lærer/elever i klassen " (Opheim m.fl 2010: 286). 

Dessuten åpner undersøkelsen for å stille kritiske spørsmål med det test- og evalueringregimet vi utsetter våre barn for. De klare styringssignalene som har kommet når det gjelder økt fokus på vurdering har ført til at skoler nå innfører vurdering i alle læringsøkter og lager systemer for kvalitetssikring av vurdering. Systemene  risikerer å bli en byråkratisk tvangstrøye for elever og lærere. I NIFU STEPs undersøkelse konkluderer man med at: ”Vår tolkning er som følger: Et forholdsvis beskjedent omfang av/intensitet i evaluering enten det er mapper, prøver, leksehøring eller presentasjoner er mer positivt assosiert med gode prestasjoner enn et omfattende, intensivt evalueringsregime. Det ser ut til at det kan bli for mye evaluering i grunnskolen og en slik praksis synes ikke å være prestasjonsfremmende” (Opheim m.fl 2010:165).

KONKLUSJON
Balansering må være svaret, vi må balansere nye arbeidsformer med gamle. Skolens utfordring er tilpasset undervisning. Å sette elever som ikke har grunnleggende faglige kunnskaper og læringsstrategier, til å surfe på nettet etter, for dem, ubegripelig informasjon som de klipper og limer inn i en powerpoint og presenterer for resten av klassen, er ikke læring. Men dette skjer i skolen, og NIFU STEPs rapport kan tyde på at dette og lignende skjer for ofte.  Hvorfor - jo trykket på lærerne har ofte kommet ovenfra til å bruke slike arbeidsmåter.
Vi er derfor avhengige av lærere med stor faglig og pedagogisk selvsikkerhet, som kan inkludere nye medier og nye metoder i sin undervisning og samtidig kan si fra når de blir pålagt læringsmetoder de ikke mener er forsvarlige.

Kilder:
Agyris, C. 1992. ”Organisatorisk læring – single- og double-loop”. I: K. Illeris (2000): Tekster om læring.  Roskilde: Roskilde Universitetsforlag

Nilsen, F. 2009.” Liten effekt av kompetanseløftet” I:  Utdanning nr 13

Opheim, V., Grøgaard J.B. og Næss,B. 2010.  De gamle er eldst? Betydning av skoleressurser, undervisningsformer og læringsmiljø for elevenes prestasjoner på 5., 8. og 10. trinn i grunnopplæringen Oslo: NIFU STEP

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar