6. nov. 2010

Lærerens "affordanser" i teknologitette klasserom

Jeg har i flere dager grublet over ulike varianter av spørsmålet: hvilke lærerkompetanser er det som bidrar til utviklingen av en digitalt kompetent skole? Den som skal lede lærere i deres faglige og pedagogiske utvikling må ha en mening om dette og hva det vil bety for spørsmålet som logisk følger: Hvordan drive pedagogisk ledelse som fremmer disse kompetansene?

Først om lærerkompetanser:
Trenger læreren andre kompetanser enn tidligere? Svaret kan synes opplagt: læreren må selv ha digital kompetanse, kunne bruke IKT for å si det noe enkelt. Samtidig er det også opplagt at det er ikke bare å sette en skikkelig datanerd av en lærer inn i et klasserom hvis han ikke samtid er en god lærer på andre måter.  

For videregående skole er spørsmålet påtrengende på grunn av at alle elevene nå har egen PC.  Dette gjør at en ny pedagogisk praksis presser seg fram: ”Ny praksis må utvikles og dette betinger vilje og evne til å løse fortøyningene til tradisjonell trygghet. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien har ikke gjort livet enklere, heller ikke i skolen” (Halvorsen 2007). Han henviser til Lars Qvordrup og andre som har beskrevet den økende kompleksiteten i samfunnet.

I 2008 bestilte Udanningsdepartementet en oversikt over hva forskning kan si oss om hvilke lærerkompetanser som fremmer læring. Svaret viser disse tre hovedkomponentene (og da er lærerens akademiske kompetanse i undervisningsfagene tatt for gitt):

1)      Relasjonskompetanse
2)      Regelledelseskompetanse
3)      Didaktikkompetanse

Jeg har tidligere skrevet om punkt 2) at lærere i teknologitette klasserom i enda større grad enn ellers trenger å bli gode på klasseledelse. Dette finner også forskere når de studerer forholdene i slike klasserom. Ut fra det jeg leser hos Halvorsen (2010) kan det synes som om det er lærere som tar ny teknologi inn i en tradisjonell praksis som i sterkest grad opplever at dette fører til en mer krevende klasseledelse. Lærere som endrer praksis for å utnytte potensialet i den nye teknologien synes det er lettere . 

Dessuten har jeg skrevet om punkt 3) nye verktøy og ny didaktikk. Men hva med punkt 1) relasjonskompetansen – vil den utfordres på nye måter? Halvorsen skriver om at ”utfordringene som lærerne opplever i klasserommet (…) ikke løses med enkle, tekniske eller disiplinære håndgrep og klare regler alene” Jeg tror også at læreren vil få det mye enklere hvis han eller hun klarer å etablere en god relasjon til den enkelte elev, og dermed kan komme i posisjon til å forplikte eleven på læring med IKT.  Læreren som husker på å designe seg selv inn, som tydelig og støttende element, i det didaktiske designet av læring med digitale medier vil styrke relasjonen til eleven.

Kilder:
Halvorsen, K.A. (2007) IKT og skolen - skisse til en aktivitetsteoretisk analyse I: Haugaløkken og Hoel: Gjennom ordene. Trondheim: PLU NTNU
Halvorsen, K.A. (2010) Kompetent klasseledelse - ledelse, læring og mestring i teknologitette klasserom. Under publisering

1 kommentar:

  1. Bare en rask kommentar i en travel innspurtstid- finner innlegget ditt meget interessant, samt relevant for egen praksis, og kommer til å legge meg det på minne, for å kunne se nærmere på det senere:-) Takk!

    SvarSlett