Spill og lær!

Playing to Learn? on Prezi

Denne presentasjonen innholder gode poeng om læring generelt og om spill som redskap for læring. Barn og unge bruker mye tid på å spille, det er et faktum. Og de lærer seg selv å spille avanserte spill. Mange har sett at det potensialet den digitale spillverdenen har til å engasjere bør kunne få anvendelse i formell læring. Men hvordan? Kan vi spille i skolen? Hvordan bør skoleledelse, skolemyndigheter og skoleledere forholde seg til unges spilleaktivitet?

Det spilles mye i skolen, i friminutt og i undervisningen. Det meste av denne aktiviteten skjer uten at den er en del av den formelle læringen. Slik jeg ser er det minst tre sider av saken:

1. Skal vi tillate at elevene spiller underholdingspill i  pauser og studietimer/fritimer?

2. Bør vi inkludere spill beregnet på formell læring knyttet til Kunnskapsløftets kompetansemål, som et redskap for læring?

3.Kan underholdningspill brukes i formell læring knyttet til kompetansemål i  Kunnskapsløftet?

Når det gjelder spørsmål 2 og 3 har jeg gått til faglitteratur som bygger på forskning på temaet for å se hva den sier. Svaret er at forskningen spriker veldig i synet på dette. Jeg vil her trekke fram en bok som springer ut av et forskningsprosjekt, Del 3 i denne boken handler om Diaktisk design i spelmiljö.   

Ekeberg og Wiklund (i Selander og Åberg red. 2009) skriver at dataspillene tilbyr et dynamisk eksperimentelt miljø som aldri tidligere har vært mulig. De påpeker også at dataspillenes virtuelle virkelighet blir stadig mer lik vår omverden når denne blir stadig mer digital. Dataspill bør av begge disse grunner kunne tilby et fantastiske muligheter for læring, mener de. Mens i en annen artikkel i samme bok  skriver Jonas Linderoth om "Hur datorspel kan ge en illusjon av lärande". På bakgrunn av den analysen han gjør av den illusjonen av progresjon som er innebygd i dataspill, og som ikke innebærer reell læring avslutter han med å skrive at: "De spelegenskaper som gör spelaren så motiverad kanske inte kan, eller är lempliga, att överföras på utbildningsamanhang" (Selander og Åberg red. 2009: 221).

Selv synes jeg ikke at jeg har fått skikkelig innblikk i hvilket potensial for læring som eventuelt ligger i dataspill enda. Dessuten har jeg fattet interesse for simulering som læringssituasjon. Nå har jo også Høyskolen i Haugesund fått et Simulatorsenter som jeg godt kunne tenke meg kunne forske på simulator som læringsarena og læringsverktøy i skolen. Det eneste dataspillet jeg noen gang har likt var et flysimulatorspill.

(NB! Jeg holder temaet voldelige spill utenfor - vold i alle medier og spørsmålet om vold i medier forsterker eventuelle voldelige disposisjoner hos mennesker - er et viktig tema som det ikke er rom for her. )

Litteratur:
Selander, S. og Åberg, E. red. 2009. Didaktisk design i digitalt miljø- nya møyligheter for lærande. Stockholm: Liber