Bruk av Smartbok som læremiddel – noen momenter

 De følgende betraktinger er basert på erfaringer gjort med bruk av Smartbok i faget Religion og etikk.  Jeg fikk i fjor sammen med min klasse gratis tilgang til Smartboka til læreverket Eksistens og brukte denne i tillegg til ordinær lærebok og læreverkets nettside.
 

Som med alt annet nytt, tar det tid å innføre et slikt nytt digitalt redskap i læringen på en måte som fører til mer effektiv og økt læring. Jeg gjorde meg noen erfaringer i fjor, men mener fortsatt å være i en utprøvingsfase. 

·         Jeg har lært et fint ord: affordanse ( = cirka likt det norske fortrinn). Et nytt redskap bør ha en affordanse som er unik i forhold til de redskapene man allerede bruker. For eksempel hender det at jeg vil lese i badekaret og da har papirutgaven av en bok en klar affordanse på dette området. Slik er det med læreboka også, ett av dens ypperste fortrinn er at den er alltid er ”pålogga” og uavhengig av dårlig nett og andre tekniske utfordringer. Dette er et meget viktig fortrinn i videregående skole.

·         Som lærer mener jeg at den mest opplagte affordansen Smartboka har, er at den åpner for bruk av flere læringsstrategier som har forsvunnet, eller i hvert fall har tapt terreng, etter at det ble innført gratis læremidler til utlån. Man får ikke notere og markere i disse lånebøkene. Dette strider mot den type studiekompetanse som handler om å lese med penn og med tekstmarker i hånda for å notere, markere, kommentere i teksten og i margen – for på denne måten å gjøre bokas innhold til sin egen internaliserte kunnskap. I Smartboka har en igjen denne muligheten. Men eier man så disse markeringene og notatene? Kan man ta dem fram om et par år når man sitter på universitetet og tenker at det var kanskje en ide å gå tilbake til det vi lærte i videregående, og som kan komme til nytte nå? Nei, etter det jeg forstår forvinner Smartboka og notatene når lisensen er utløpt. Og slik kan det ikke være!

·         Smartboka byr også på bilder, sågar levende bilder. Dette kjenner vi fra nettsidene til læreverkene. I noen fag, og på noen spesielle områder innenfor fag, er det å kunne visualisere prosesser særlig viktig. Så også i religionsfaget, men nok enda mer i fag som biologi og kjemi. Video, filmsnutter er også særlig egnet for å formidle kulturuttrykk. I mitt fag gjelder det religionenes rituelle, emosjonelle og estetiske dimensjon. Denne affordansen har imidlertid ikke Smartboka alene. Vi bruker nettsider, vi bruker Youtube, og vi bruker DVD. Men det er jo smart at eleven har direkte tilgang til videoene via Smartboka. Jeg tenker at det er her jeg ser størst sammenfall mellom Smartbok og læreverkets nettsted. Når vi snakker om konvergende medier, så ser jeg for meg at Smartbok og nettsted etter hvert konvergerer til ett medium. Selv ville jeg gjerne kjøpt det hele i en pakke; bok, Smartbok, nettsted. Så kunne eleven beholde Smartboka, men levere inn papirboka.

·         Noen elever har særskilte behov, de er dyslektikere og leser sakte og ”feil”. De er svaksynte. De er minoritetsspråklige med kortbotid og synes det er vanskeligere å lese enn å høre norsk. For disse elevene tror jeg Smartboka er et funn!! I en utvidet versjon er det mange ekstrafunksjoner som løser utfordringene disse elevgruppene har i forhold til en papirbok.  Men mange av de elevene dette gjelder trenger opplæring i å bruke det nye redskapet på en Smart måte. Dette gjelder selv om opplesing av tekst, bilder som kan blåses opp i stort format osv, er ting de opplagt vil sette pris på. Læringsstrategier handler også om læringsvaner, og alle elever har (som oss andre) en tendens til å gjøre det samme som de har gjort før. De som ikke er så trygge på bøker i det hele, trenger kanskje enda mer støtte. Derfor er det slik at det trengs et utviklingsarbeid med kursing og erfaringslæring for lærere og assistenter som er involvert i spesialundersvisning for å ta i bruk Smartbokas affordanser for ulike grupper med særlige behov. Og da, ja da, har jeg meget stor tro på læringseffekten den kan ha.

·        Hvordan bruke Smartboka i timene og i eget lekse- og studiearbeid? Noen fagdidaktiske spørsmål; Når bør vi bruke boka og når bør vi bruke Smartboka? Mine elever har i stor grad vurdert dette selv i fjor. Og da var det gjerne de smarteste, de mest skoleflinke, som brukte Smartboka. Dette forteller meg at jeg må lage opplegg der fordelene med Smartboka kommer tydeligere fram, og er tenkt inn i undervisningsopplegget. Vil det være hensiktsmessig å vise Smartboka på lerret med projektor? Det burde jeg ha gjort (gjorde det bare en gang), slik at jeg kunne ha modellert bruken for elevene. Fjoråret gikk så fort, vi fikk Smartboka ganske langt ut i skoleåret. Jeg er visst bare så vidt kommet i gang med å ta dette nye redskapet i bruk….

http://www.smartbok.no/ 
http://www.facebook.com/smartbok