3. okt. 2010

Hvilke av skolens kvaliteter som fremmer læring?

 
Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning  har blitt en viktig leverandør av evidensbasert viten  til bruk i den norske skolepolitiske diskursen. Nå har de gjort en undersøkelse for de nordiske landene om hvilke skolefaktorer som fremmer læring, Input, Process, and Learning in primaryand lower secondary schools (2010). Er det nyttig å vite "what  works" basert på  109 studier, tidligere forskningsundersøkelser, som sier noe om skolefaktorer som fører til læring? Det er en trend i tiden at vi trenger evidens, altså kvalitetssikrede forskningsresultater å styre skolen etter.

I følge NIFU STEP  vil "utfordringene for utdanningssystemene (...) trolig øke. Dette krever en utvikling av mer kunnskapsrike og evidensbaserte utdanningssystemer der skoleledere og lærere kan opptre som et profesjonelt fellesskap basert på tilstrekkelig og relevant kunnskap som muliggjør endringer" (2009: 14). Dette høres jo utmerket ut, hva ville ikke en skoleleder gitt for sikker viten om hva han eller hun bør gjøre, for eksempel for å øke læringsutbyttet til elevene. Slik tenker nok Utdanningsdirektoratet også fordi det har gått sammen med de nordiske landene og gitt Dansk Clearingshouse følgende oppdrag:
 
"The task has been to establish which factors, or constellation of factors, in the school are the most importantfor producing desired results that might be relevant for the development of a reliable indicator instrument for supervision and development etc. within the primary and lower secondary school sector"(9).

Dansk Clearinghouse gjør grundig rede for sin metoder og rangeringer av evidenshierarki, den forskning som anses som den mest valide er randomized controlled trials - RCT’s, lavere rangert er kontrollerede forsøk, kohortestudier, case-kontrol studier eller kvalitative designs. Samtidig har de valgt metodologisk  å følge det engelske EPPI-senteret ved å bruke en bredere evidenstilgang en vanlig er innenfor evidenstenkning. De 109 underøkelsene som godkjennes og plasseres i en rangeringsliste vektes og oppsummeres og slik får de fram hva som virker og dermed en anbefaling av ”best practice”. Det de finner er 11 fakotorer som påvirker læringsresultatet:

"The result is that the following 11 school factors and subcategories are important for creating a ‘good school’, where the ‘good school’ is defined as a school with ‘high pupil achievements’:
·         Human Resources (Management and Leadership)
·         Educational Leadership
·         Opportunity to Learn
·         Disciplinary Climate
·         Achievement/progress Orientation
·         Interrelational Climate
·         Social norms and values
·         Teacher behaviour
·         Teacher as an Organisational Actor
·         Pupil Composition of the School
·         Parental Relationship " (106)

Ikke akkurat et overraskende resultat. Men, hva har så dette resultatet, disse 11 kvalitetsfaktorene, slags relevans for denne bloggens tema? Ingenting - tilsynelatende! Jeg har søkt og lest på kryss og tvers i denne rapporten etter noe som kunne kobles til digital kompetanse, digital dannelse, digital hvasomhelst, ICT, computer, whatever - resultat; ingenting.

Da kan man vel slå seg til ro med at den digitale kompetanse en skole måtte ha ikke har noe å si for læringsresultatet. Tja, det kan vel være. Men her kommer vi til det snedige med evidensbasert kunnskap, den viser bare hva som virker av det det har vært forsket på. Nettopp: av det det har vært forsket på! - og har det nå vært forsket så mye på digital kompetanse i skolen, og hvilken effekt den eventuelt har på læringsresultatet? Ikke så mye, nei! Så vidt jeg kan finne ut av rapporten har ikke dette vært noe hovedtema i noen av de forskningsrapportene de har brukt. Så det er ikke "what works", men "what used to work", vil nå jeg si som anbefales som "best practice". Hva framtida bringer er en annen skål.

Da er vi tilbake til spørsmålet om det er evidens for at evidensbasert praksis virker?  Jeg har tenkt at  det være en slags selvreferanseproblematikk som ligner den de logiske positivistene fikk svare for da Popper problematiserte verifikasjon av verifikasjonskriteriet. Dessuten er det her opplagt at svaret på hva som virker, også om skolen, er en historisk størrelse. Kunnskap er situert - også den evidensbaserte.


 Kilder:
NIFU STEP (2009): OECDs internasjonale studie av undervisning og læring (TALIS)- Presentasjon av hovedresultater
Nordenbo, S. m.fl. (2010): Input, Process, and Learning in primary and lower secondary schools
‐ A systematic review. Kbh: Aaahus U. Press



5 kommentarer:

  1. Hei, Anja!
    I mangel på evidens, foreslår jeg at vi rett og slett bare "leser inn digital literacies mellom linjene" - for de er jo så grunnleggende, at de ikke behøver å nevnes spesielt som suksessfaktor;-)

    SvarSlett
  2. Det må jo anses som litt besynderlig at Utdanningsdirektoratet ikke har lagt inn forskningsresultater fra digitalt basert undervisning i kravsspesifikasjonen for oppdraget. Jeg vet ikke så mye om hvor implementert IKT er i de andre landenes skolesystemer. Men kan det være at dette ikke ses på som interessant?? For Norge burde det jo være svært nyttig, så mye som ressurser og prestisje som både fylker og stat i det siste har satset.

    SvarSlett
  3. John Hatties Visible learning er en annene slik metastudie som tillegges stor vekt nå for tida. I likhet med Dansk Clearinghouse sin rapport bygger den på gjennomgang av en rekke forskningsprosjekter som tilfredsstiller visse krav. IKT/digitale hjelpemidler i undervinsingen er ennå et relativt nytt fenomen, og det finnes ikke allverden av gode effektstudier. Dessuten er det problematisk å "isolere" effekter av digitale teknologiER (de er mangfoldige!). DEt ER skkummelt når slike studier framskrives og får status som oversikter over "best practise" med gyldighet også for framtida. Som du er inne på, Anja: ER fortidas arbeidsmåter og kunnskap tilstrekkelig til å takle framtidas utfordringer?

    SvarSlett
  4. Hva slags kunnskap og kompetanse ønsker vi å fremskaffe? I letingen etter svar her, oppdager vi lett noen tankekors: I den nylig framlagte rapporten "Matematikk for alle..." vises det til at elever i land som i liten grad bruker elektronisk lommekalkulator framviser de beste grunnleggende ferdigheter i regning. Et vesentlig spørsmål blir da: Dersom det er slik at satsing på å utvikle digital kompetanse kan gi svakere grunnleggende kompetanser innenfor regning, gjelder det da også i forhold til andre grunnleggende kompetanser? Og i så fall, hvordan kan vi legge til rette for å utvikle den digitale kompetansen på en slik måte at det også fremmer innlæringen av andre grunnleggende ferdigheter? Her trengs det evidensbasert forskning!

    SvarSlett
  5. Kai M skriver: "I den nylig framlagte rapporten "Matematikk for alle..." vises det til at elever i land som i liten grad bruker elektronisk lommekalkulator framviser de beste grunnleggende ferdigheter i regning". Bare en liten kommentar til ettertanke i forbifarten: er regning det samme som matematikk? Nei, mener jeg! Det samme sa en kjent matematiker på Skavlans talkshow her om dagen- han var en utmerket matematiker, men ikke så flink i regning, hevdet han. Det blir spennende å se hva framtida vil bringe av konklusjoner angående nytteverdien av digitale hjelpemidler, men tror vi må finlese hva som egentlig undersøkes før vi konkluderer, spesielt i en tidlig fase...

    SvarSlett